– Entusiasmen fra 2015 er borte. Mange håpet at NLD skulle bidra til endringer for folk flest. De forventningene er ikke innfridd, sier Prio-forsker Stein Tønnesson.
Da folk samlet seg i sentrum av Mandalay en novemberdag i 2015, ventet de på resultatene fra det første reelle valget på seksti år. I by etter by møtte Aung San Suu Kyis støttespillere opp for å feire demokratiet. Og til tross for at 90 partier stilte med kandidater, var det i realiteten bare en motkandidat til de militæres parti: National League for Democracy (NLD), med den tidligere fredsprisvinneren i spissen.
Mange har omtalt 2015-valget som en fest, der «militærpartiet» Union Solidarity and Development Party (USDP) mistet mandater i valgkrets etter valgkrets. Selv om valget ikke var demokratisk – blant annet fordi grunnloven sikrer militæret 25 prosent av setene i parlamentet – var en epoke med over.
Den eneste som kan utfordre hærsjefen?
I år er det et helt annet bakteppe. Mange mener altså at State Councellor Aung San Suu Kyi ikke har innfridd en rekke av valgløftene fra fra forrige valg – og i 2017 iverksatte militæret massive overgrep mot rohingya-minoriteten.
Masseflukten til Myanmars naboland Bangladesh tydeliggjorde at Tatmadaw fortsatt har enorm makt – og at landets sivile leder tilsynelatende står i en skvis der hun forsøker å traktere valg-lovnader med forholdet til generalene. Og selv om Aung San Suu Kyi ikke var ansvarlig for overgrepene, har hun likevel måtte svare for dem i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag.
- Les også: «Om dere ikke drar, vil vi drepe dere»
For fredsprosessen er det viktig at etniske minoriteter føler seg representert. Bistandsaktuelt har tidligere omtalt at en rekke kandidater som ønsker å stille til valg er utestengt, samt at det ikke vil bli gjennomført valg i konflikområder i år. Ifølge valgkommisjonen (UEC) vil kanselleringene påvirke 56 av landets 330 townships, inkludert 23 i Shan og 11 i Rakhine. Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning (PRIO) sier at NLD fikk massiv støtte fra etniske områder i 2015.
– Bortsett fra i Shan og Rakhine, stemte etniske minoriteter i stor grad på NLD fordi de trodde de ville ha bedre muligheter til å skape endring enn etniske partier.
– Uklokt og udemokratisk
Tønnesson sier Aung San Suu Kyis prioriteringer siden den gang har endret mange velgeres oppfatninger av at NLD, og eksemplifiserer:
– I Rakhine vant Arakan National Party en stor seier i 2015. Likevel fikk de ingen innflytelse over delstatsregjeringen fordi Aung San Suu Kyi utnevnte en NLD-kandidat som Chief Minister. Myanmar har et merkelig valgsystem der delstatsparlamentene har svært begrenset beslutningsmyndighet.
Han forklarer at systemet gir nasjonale myndigheter anledning til å utnevne og instruere regions- og delstatsmyndigheter, at det var denne muligheten Aung San Suu Kyi benyttet da hun valgte å sette inn en NLD-mann for å styre Rakhine.
– Det har bidratt til misnøye lokalt og at en stor del av lokalbefolkningen nå støtter Arakan Army og en intensivert konflikt med Myanmars hær. Aung San Suu Kyis politikk har bidratt til å forsterke en konflikt som har blitt så stor at Valgkommisjonen har måttet avlyse valget i store deler av Rakhine, sier Tønnesson.
– Har Aung San Suu Kyi rett og slett opptrådt udemokratisk her?
– Ja, uklokt og udemokratisk, men mest av alt er dette en fortsettelse av den politikken militærregjeringen førte før hun og NLD fikk makt.
Tønnesson sier det demokratiske spillerommet i Myanmar er begrenset.
– Når de valgte delstatsforsamlingene ikke gis reell makt, er det en oppskrift på konflikt. Mange som stemte på NLD i 2015 er skuffet. Derfor har flere etniske partier i år slått seg sammen. Slike samarbeid er vesentlig, for selv om etniske partier er uenig i mye, har de også mye de kan enes om. På sikt bør de etniske partiene også greie å samarbeide på tvers av de etniske grupperingene.
– En dynasti-orientert leder
Prio-forskeren mener valget vil bli gjennomført i henhold til demokratiske prinsipper, slik det ble i 2015.
– Men det grunnleggende udemokratiske ved at militæret har krav på 25 prosent av setene i parlamentet er dypt problematisk. Det blir likevel spennende å se hvilke partier som får plass i nasjonalforsamlingen, sier Tønnesson.
Han peker på at nasjonalforsamlingen i inneværende periode har vært dominert av NLD som fikk 57 prosent av stemmene, men 79 prosent av de setene som var på valg – et misforhold som skyldes valgssystemet.
– I og med at ett parti ble så dominerende, ble ordskiftet i nasjonalforsamlinge lite interessant. Og når NLDs lederskap heller ikke har ønsket å løfte fram interne motstemmer, forsterkes mangelen på debatt og beslutningskraft.
Prio-forskeren mener NLD rett og slett mangler intern-demokrati.
– NLD har blitt et parti med en tradisjonell autoritær dynasti-orientert leder. Dersom dette valget skulle gi en tilbakegang for Aung San Suu Kyi, vil det være en fordel for Myanmar på lengre sikt. Når det er sagt, er hun fortsatt svært populær – så jeg blir overrasket om ikke NLD vinner en stor seier i år også, sier Tønnesson.