FN mener 250 000 mennesker er blitt fordrevet, og at 1500 sivile og militære har mistet livet og at en rekke installasjoner i infrastrukturen er fullstendig ødelagt av krigen som nå pågår i provinsen Cabo Delgado, helt nord i Mosambik. Dette er bekreftede tall. Da er ikke likene som ligger og råtner langs grøftene i skogene tatt med i beregningen. Mange landsbyer er helt utrensket, det er ingen igjen, alle har flyktet.
Opprørerne er i hovedsak mosambikanere, men har noen utenlandske forbindelser. Det er uklart hvor tett det som omtales som det mosambikiske al-Shabaab er knyttet til andre radikale ekstremistgrupperinger i Somalia og Kongo eller i al-Qaida. Terroristene agiterer jevnlig for angrepene sine gjennom pressemeldinger fra al-Naba og/eller IS i et forsøk på å spre dem til det sørlige Afrika, men ifølge granskninger er det ingen bevis på at gruppene har direkte tilknytning til IS, al-Qaida eller andre islamistiske terroristgrupper utenfor Mosambik.
Småstedene Rio Montepuez, Awassi, Macomia, Mocímboa og Palma fram til Rio Rovuma er blitt tilholdssteder for terroristene, mens Mocímboa da Praia har opplevd fire angrep.
Varslet i flere år
I Cabo Delgado, også kjent som Cabo Esquecido (Forglemt Cabo), har kilder helt siden 2014 snakket om eksistensen av jihadistiske grupper i distriktet. Myndighetene ble varslet på alle nivåer, men de vendte det døve øret til.
– Vi advarte myndighetene om at ungdommen her i Mocímboa ikke lenger ville rette seg etter vår form for islam, og at de skapte sin egen variant, sier en kilde.
Cellene vokste og stadig nye medlemmer ble rekruttert. Samtidig omtalte de mosambikiske myndighetene menneskene bak denne snikende faren som «forbryterbander, banditter, voldsmenn, tyver» og lignende.
Det første angrepet på Mocímboa skjedde i oktober 2017 og angrepene spredte seg etterhvert til distriktene Nangade, Macomia, Muedumbe, Palma og Mueda i Cabo Delgado-provinsen.
De nasjonale sikkerhetsmyndighetene (SISE) har vært svært trege med å innrømme at det foregår en krig nord i provinsen Cabo Delgado. Generaler, andre militære og sivile har funnet nye muligheter til å berike seg ved ran, tyveri, hvitvasking av penger, korrupsjon og store millionkontrakter om militær beskyttelse av de multinasjonale olje- og gasselskapene. Befolkningen ser ut til å være overlatt til seg selv.
Mens de unge, radikale «krokodillene» med utgangspunkt i Mocímboa har økt i antall sprer myndighetene i sine pressemeldinger budskapet om at «situasjonen er under kontroll». Det anslås at det hittil har funnet sted 335 angrep, fra de enkleste til de mest intense.
Opprørere poserer med IS-flagg angivelig i Mocímboa da Praia.
Tilbakeslag for myndighetene
Sist gang terroristene tok kontrollen over Mocímboa da Praia heiste de bannerne sine, marsjerte omkring i dagevis og delte ut mat, mens de advarte innbyggerne om at de måtte trekke seg ut av byen.
– Her vil vi ikke ha noen. Når vi kommer tilbake, kommer vi til å drepe alle, sa opprørerne til befolkningen.
Kilder i lokalbefolkningen forteller at de har sett utlendinger blant opprørerne:
– I det andre angrepet på Mocímboa da Praia så jeg hvite mennesker med lange skjegg, det virker som de er av islamsk opprinnelse, de hadde tørklær på hodet. Det var tre menn og en kvinne. Den andre gangen de erobret byen, kom de på en firehjuling som var vår (politiets), og bakpå satt det en hvit kvinne som holdt et flagg, det samme flagget som de hadde vist oss på sosiale medier da de sa at de ikke lenger ville se Frelimo-flagget. Dette var på flyplassen i Mocímboa da Praia. Den tredje gangen så vi også hvite som virket som de samme folkene. Vi så en kvinne i en pansret kjøretøy, som også var vårt, men som de hadde stjålet for å kjøre omkring i.
Tok kontroll over havnen
Da opprørerne inntok byen 12. august sikret de seg også kontroll over havnen.
– Denne gangen har de tatt alt, forteller en innbygger.
Ifølge kilder gikk de fra hus til hus og hentet ut de som ennå ikke hadde flyktet.
– De går inn i husene, roper at folk må ut på gata, og at de må forlate byen.
Kildene sier at opprørerne har okkupert hele Mocímboa og husene til innbyggerne. De skal også ha bygget en veisperring ved innkjørselen til byen.
Dette siste angrepet på Mocímboa er et tilbakeslag for myndighetene i Mosambik. Byen ligger strategisk til. Det er et anløps- og utskipingshavn med enkel adgang til åpent hav, som blant annet er gunstig for piratvirksomhet langs Mosambik-kanalen.
Selv om opprørerne ikke beholder kontroll over stedene de angriper i lengre tid, kan virksomheten undergrave gassutvinningen og myndighetenes kontroll med hele kystlinjen fra Macomia-distriktet til Palma-distriktet.
– Denne gangen måtte alle løpe sin vei, flykte. Noen kom seg ut fra Mocímboa via Palma. Vi måtte ta av oss uniformene og kaste fra oss AK-47-geværene og gå nakne for ikke å bli oppfattet som militære eller terrorister til vi kom fram til Mueda, forteller en soldat som overlevde angrepet.
Noen rapporter går ut på at det var over 300 regjeringssoldater i Mocimboa da angrepet fant sted, men at bare 40 kom seg unna. Det er uklart om helikoptere ble satt inn for å slå tilbake angrepet, og om de skjøt mot opprørerne eller egne soldater.
Nå er landsbyen folketom. Regjeringsstyrker har ennå ikke fullstendig kontroll over området.
Rikdom og korrupsjon
Det er enorme naturressurser og mineraler i Cabo Delgado, men rikdommen har ikke har kommet selve folket til gode. Det er omfattende smugling av tømmer og elfenben der lokalbefolkningen blir utnyttet og bare får en liten andel av fortjenesten. Det meste går til kriminelle «baroner» (king pin), og slik er det også med narkotika og mineraler.
Krigen har bare underbygget oppfattelsen av korrusjon blant den militære- og politiske eliten i Mosambik.
Leiesoldater er blitt hentet inn av mosambikiske myndigheter, under svært uklare og hemmelige avtaler. Først kom den russiske Wagnergruppen og senere også det private, sørafrikanske sikkerhetsselskapet Dyck Advisory Group (DAG).
Nylig offentliggjorde uketidsskriftet Canal de Moçambique nummeret til en bankkonto i Banco Comercial e de Investimento (BCI) som etter sigende var betaling til militære og politifolk som yter sikkerhetstjenester til de multinasjonale selskapene Total og Mozambican Rovuma Venture i Cabo Delgado. Navnet til en tidligere forsvarsminister, Atanásio Salvador Mtumukes sto oppført i en kort periode før den ble fjernet. Centro de Jornalismo Investigativo (CJI) ble fortalt av navn ble fjernet fra kontoen fordi det var «statshemmeligheter».
Allerede før dette har det kommet rapporter om at de militære krevde pengesummer for at transportselskaper kunne tilslutte seg militære kolonner på strekningen fra Macomia til Auase, et område som er sterkt plaget av terrorister.
Internasjonal intervensjon
Til tross for at den mosambikiske innenriksministeren Amade Miquidade og forsvarsministeren Jaime Neto nylig erklærte at 50 opprørere var blitt drept i to operasjoner som sikkerhetsstyrkene gjennomførte i Cabo Delgado, innrømmer myndighetene at de ikke vil kunne nedkjempe terroristene alene.
Nabolandene har i større grad engasjert seg, av frykt for at flere land trekkes inn i konflikten.
Et engasjement fra nabolandene og det internasjonale samfunn i kampen mot terrorister i Cabo Delgado forsvares også av lederen for de amerikanske spesialstyrkene i Afrika, Dagvin Anderson. Han understreker imidlertid at innsatsen må ledes av Mosambik.
Estacio Valoi er en mosambikansk journalist tilknyttet Forum For African Investigative Reporters. Han har i lengre tid dekket konflikten nord i Mosambik.
