Store legemiddelselskaper, de beste universitetene i verden, mindre biotech-selskaper og ulike forskningsmiljøer verden over - de er nå alle med i et kappløp for å finne en effektiv vaksine mot korona.
Verdens helseorganisasjon (WHO) sin oversikt fra 20. april lister opp over 70 ulike vaksinekandidater. Forhåpentligvis vil det arbeidet og de store ressursene som investeres etter hvert resultere i flere forskjellige medisiner som virker.
Frykter "rikingvaksine"
Manuel Martin er lege og rådgiver i Leger uten Grenser. Han er spesialist på tilgang til medisiner og jobber med organisasjonens kampanje for å sikre fattige land tilgang. Martin mener det er en betydelig risiko for at produsenter som utvikler en vaksine vil sikre seg monopolrettigheter på vaksinen.
– Det vil være farlig og uklokt av flere grunner. Det er ingen enkeltleverandør som alene er i stand til å produsere den mengden vi trenger av en vaksine på kort tid. Hvis et firma faktisk får monopol, så vil landet firmaet er fra kanskje prøve å sikre vaksiner til egen befolkning. Sist, men ikke minst: får et selskap monopol vil det selv kunne sette prisen, og da vil den muligens blir for høy til at fattige land vil ha råd til vaksinen, sier Martin.
Store kommersielle interesser
Det har allerede vært noen eksempler på at kommersielle aktører forsøker å sikre seg monopolrettigheter til potensielle korona-medisin og -tester. Den amerikanske legemiddelgiganten Gilead har rettighetene til et allerede utviklet legemiddel som heter remdesivir.
Det har vært optimisme knyttet til om remdesivir kan fungere mot korona-viruset, noe som sendte Gileads aksjekurs rett til værs.
I mars sendte en rekke organisasjoner, inkludert Leger uten Grenser og Oxfam, et åpent brev til Gilead hvor det uttrykte stor bekymring for at firmaets handlinger tydet på at det vil holde på sine monopolrettigheter til medisinen.
På firmaets nettside har Gileads direktør - som et svar på til organisasjonene - forsikret om at selskapet vil arbeide for at medisinen blir tilgjengelig for de som «trenger den mest».
I tillegg til at kommersielle interesser kan stå i veien for at fattige land får tilgang raskt, er Leger uten grenser-representanten også bekymret for at rike land vil hamstre til egen befolkning så fort en vaksine er klar.
– Det gjorde flere rike land i 2009, da svineinfluensaen var et problem. Vi må unngå at det skjer nå, sier han.
Må skje nå
Martin mener det er viktig at landene blir enige om og forplikter seg til et samarbeid som sikrer alle tilgang til en vaksine. Og det må skje raskt, understreker han.
– Vi mener det bør etableres en internasjonal mekanisme, gjerne i regi av WHO, som koordinerer dette arbeidet. Om noen måneder vil det være tydeligere hvem som ligger best an til å utvikle en vaksine, og da vil de som ligger godt an trolig være mindre villige til å delta i en felles løsning, sier han.
Martin understreker at for å sikre utviklingsland tilgang til en vaksine så bør også selskaper i Afrika, Asia og Latin-Amerika tillates å produsere vaksinen.
– Det er viktig å sikre at det blir så mange produsenter som mulig og at de også finnes i utviklingsland. For eksempel bør indiske Serum Institute , en av produsentene i verden med størst produksjonskapasitet, være med. Det er viktig at regjeringene blir enige om og forplikter seg til at selskapers monopolrettigheter ikke skal stå i veien for at produsenter i utviklingsland også får produsere vaksinen, sier han.
Skryter av Cepi
– Vil vaksinekoalisjonen Cepi kunne sikre at fattige land får vaksinen raskt?
– Cepi er et veldig godt initiativ, men er samtidig bare en av mange aktører. Det er grenser for hva Cepi kan gjøre. For eksempel er en av Cepis partnere, legemiddelfirmaet Moderna, basert i USA. I USA, som i mange andre land, er det en risiko for at myndighetene prioriterer egen befolkning først, hvis Moderna utvikler en vaksine, sier Martin.
Leger uten grenser satt tidligere i styret til Cepi, men gjør det ikke lenger. Etter at organisasjonen forlot styret utarbeidet Cepi nye retningslinjer for hvordan de skulle sikre at vaksinene som blir utviklet via Cepi får en pris som gjør at de blir tilgjengelige for fattige land.
Leger uten grenser har kritisert disse nye retningslinjene for å være for tilpasset legemiddelfirmaenes interesser og for å være for lite detaljerte.
– Vi har hatt en diskusjon med Cepi om dette. De har nå tatt flere skritt i riktig retning. Cepi er generelt ganske åpne, men vi hadde gjerne sett at de var enda åpnere og at de publiserte avtalene de inngår med legemiddelfirmaene. Åpenhet fra Cepi og andre aktører er helt avgjørende for at vi og andre organisasjoner skal ha mulighet til å følge med på hva som skjer, sier Martin.
Stor giverkonferanse
4. mai arrangeres Coronavirus Global Response, en stor, virtuell giverlandskonferanse. Målet er å samle politisk og økonomisk støtte til å bekjempe den globale pandemien.
Det er EU som har tatt initiativet til møtet som i utgangspunktet er for de såkalte G-20 landene. Men Norge, ved statsminister Erna Solberg, er blitt bedt om å være med og lede konferansen.
I en pressemelding fra Utenriksdepartementet heter det at Norge i forbindelse med konferansen «spesielt vil vektlegge arbeidet med vaksineutvikling og distribusjon gjennom CEPI og GAVI, men også bidra til å samle internasjonal støtte for samarbeid for å utvikle bedre behandling og testing». Det påpekes også at det er viktig for Norge «at en vaksine distribueres rettferdig, herunder til utviklingsland, og at initiativet støtter opp under WHOs lederskap.»
På EU nettsider står det at målet med konferansen er å samle inn rundt 90 milliarder kroner til en omfattende, koordinert innsats mot korona.
Martin sier at Leger uten Grenser og andre organisasjoner kommer til å følge nøye med på hvordan milliardene som blir samlet inn på giverkonferansen blir fordelt.
– Hvordan og til hvem pengene blir fordelt blir veldig viktig. Vi vil gjøre så godt vi kan for å følge med og legge press på de ulike aktørene slik at det blir åpenhet om beslutningene som tas. Vi må unngå at kommersielle interesser og nasjonale får dominere. Det er avgjørende at regjeringene binder seg til skriftlige og forpliktende vedtak som sikrer alle tilgang til en vaksine når den er klar, sier Martin.
