70 år gamle Fante Edie i Addis Abeba, her med barnebarnet Kirubeal Temesgen, har ikke lenger råd til mer enn ett måltid om dagen. Arbeidsledighet, permitteringer og bortfall av inntekter i uformell sektor kan føre mange etiopiere ut i en matkrise.  Foto: Ermiyas Assefa

Frykt for matkrise i kjølvannet av viruset

Koronaviruset kan gi global matkrise, og varsellampene har begynt å blinke. Samtidig kan verdens kornproduksjon bli rekordhøy i år. – Det er mer enn nok mat i verden. Fordelingen er problemet, sier professor Ruth Haug ved NMBU. I Addis Abeba må mange allerede kutte ned på antall måltider om dagen.

Verdens matvareprogram (WFP) ropte i april varsku om at den økonomiske nedturen i kjølvannet av koronaviruset kan føre til dramatisk forverring av situasjonen for matsikkerhet i verden. WFP mener at tallet på mennesker i akutt fare for matmangel kan øke fra 135 millioner til 265 millioner innen året er omme.

Etiopia er et av landene som kan bli rammet. Tiltak for å hindre spredning av viruset har rammet store deler av arbeidslivet, og mange har mistet jobb og inntekt. I hovedstaden Addis Abeba har mer enn halvparten av familiene hatt nedgang i inntekten.

Mange lever nå på knappe sparepenger og har problemer med å skaffe nok mat, viser en undersøkelse av et representativt utvalg på 600 husholdninger utført av International Food Policy Research Institute (IFPRI).

– Situasjonen er ikke dramatisk ennå. De fleste har greid å overleve på sparepengene sine. Vi er imidlertid i begynnelsen av epidemien. Derfor er resultatene ganske alvorlige, sier seniorforsker Kalle Hirvonen i IFPRI.

 

Anbefaler å oppskalere

I Etiopia er antallet bekreftede tilfeller av covid-19 fortsatt lavt, men det har de siste ukene vært en markert økning i antall smittede. Det tolkes som at epidemien er i en tidlig fase og at spredningen vil fortsette å øke i omfang i tida som kommer.

Samtidig rapporterte en stor del av husholdningene at de allerede tidlig i mai bare hadde sparepenger for to uker eller mindre å greie seg på. Det kan bli nødvendig med omfattende tiltak for å bøte på situasjonen, og forskerne peker på en rask oppskalering av allerede eksisterende statlige programmer som en mulighet.

– Det vil være fornuftig å bygge videre på eksisterende ordninger for sosial støtte, sier Hirvonen.

Et statlig arbeid-for-cash-program for urbane områder, støttet av Verdensbanken, har vært i drift siden 2017 og retter seg mot den fattigste femdelen av befolkningen. På grunn av koronatiltakene er arbeidsplikten opphevet og deltagerne har fått tre måneders utbetaling på forskudd. Tilsvarende program har eksistert lenge på landsbygda.

 

Småbøndene trenger såkorn

For matproduksjonen i Etiopia er nå den store bekymringen om landets millioner av småbønder greier å få sådd og plantet på vanlig måte foran årets sesong, som nå står for døra.

Hamelmal Getachew, som leder det norske Utviklingsfondets arbeid i Etiopia, frykter store negative effekter på landsbygda som følge av at bønder har mistet inntekt. Utviklingsfondets samarbeidspartnere deltar nå i arbeid med å distribuere såkorn og plantevernmidler til bøndene.

– Utsiktene er ikke så gode dessverre. Det at viruset nå sprer seg til landsbygda er bekymringsfullt, sier Getachew.

 

Nesten-stengte grenser

Tiltakene som er satt i verk for å hindre smittespredning gir flaskehalser som rammer verdikjeden fra bonden til markedet i mange land. Det rammer ikke bare småbønder, men også kommersielle aktører.

I Kenya har strenge tiltak på grensene, portforbud nattestid og smittetiltak i næringsmiddelbedrifter ført til høye kostnader for produsentene og mindre tilbud av mat på markedene.

– Matvarer som kjøtt, kylling og fisk mangler på mange middagsbord fordi tilbudet er begrenset og fordi det har blitt dyrere. Noen typer grønnsaker er ikke så lett å få tak i, sier William Nyaoke, regiondirektør for Norfund i Øst-Afrika.

Han sier at Kenyas import av mat fra nabolandene Tanzania og Uganda har blitt hemmet av strenge tiltak mot smitte og forsinkelser på grensa. Kenya importerer blant annet tomater og løk fra Tanzania og mais, bananer, kylling, egg og melk fra Uganda.

I tillegg har distribusjonen av mat innad i Kenya, fra kenyanske bønder, blitt rammet av et generelt portforbud nattestid. Det gjør at mat som skulle være framme på matmarkedene tidlig på morgenen ikke rekker fram.

 

Eksporterer fortsatt til Europa

Nyaoke sier at mange næringsmiddelbedrifter opplever økte kostnader og fallende inntekter. Samtidig er bildet sammensatt. Eksporten av grønnsaker som bønner og sukkererter til Europa, basert på flytransport, har fortsatt.

Denne eksporten er en viktig inntektskilde for Kenya, og eksportbedriftene har opplevd vekst i etterspørselen under krisa.

Norfund har flere investeringer i næringsmiddelbedrifter i Kenya, samt i nabolandet Tanzania. Selv om noen sliter mer enn andre, har disse så langt greid seg gjennom første fase av krisa.

 

Lave priser, likevel krise

På tross av prisstigning på enkelte varer i noen markeder er det globale bildet preget av fallende matpriser. Ifølge de nyeste tallene fra FNs matvareorganisasjon (FAO), er verdens matvarepriser nå på det laveste nivået siden desember 2018.

En av årsakene er redusert etterspørsel som følge av koronakrisa. En annen er fulle lagre og høy produksjon.

2020 kan bli nok et år med rekordhøye kornavlinger. FAO spår i en egen rapport om verdens kornforsyning en samlet produksjon på 2,8 milliard tonn av hvete, mais, ris og andre kornslag. Det vil være det høyeste verden har sett noen gang.

– Det er mer enn nok mat i verden. Fordelingen er problemet, sier Ruth Haug.

Haug, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU), mener at situasjonen er bekymringsfull.

 

Frykter økt sult

Hun mener at det er den fattige bybefolkningen som på kort sikt er mest utsatt, og frykter at vi vil få en betydelig økning i antall mennesker som rammes av akutt matmangel.

– Om dette fører til en dobling, slik WFP sier, er vanskelig å vite. Men det er ganske sikkert at det blir en økning, sier Haug.

NMBU-professoren understreker at forsyningslinjer må holdes åpne, slik at mat kan transporteres innad i det enkelte land og eksporteres over grensene. Haug sier at matvarehjelp bør kjøpes fra lokale bønder eller gis som kontanter.

– Gi cash og ikke mat. Der det finnes mat i lokale markeder er det viktig at man kjøper lokalt. Dermed støtter man opp om landenes egen landbruksnæring, i stedet for å importere matvarer fra overskuddsproduksjon i andre deler av verden, sier hun. 

 

SISTE: IFPRI har nylig publisert resultatet av en ny undersøkelse av matsituasjonen i Addis Abeba, gjennomført i første del av juni. Den viser at to tredeler av de spurte har opplevd redusert inntekt etter at koronatiltakene ble innført. 45 prosent rapporterer at de er «extremely stressed» over situasjonen. Situasjonen betegnes fortsatt som ikke alarmerende, fordi mange har mulighet til å bruke av sparepenger som en buffer.

Det er mer enn nok mat i verden. Fordelingen er problemet

Ruth Haug, professor NMBU

Kalle Hirvonen, seniorforsker ved IFPRI i Etiopia.

William Nyaoke, regiondirektør for Norfund i Øst-Afrika.

Ruth Haug, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Nuru Mohammed har fast jobb som vaktmester, men nå er han permittert og sliter med å få endene til å møtes etter at koronakrisa rammet. Foto: Ermiyas Assefa

De spiser færre måltider nå

Nuru Mohammed og hans familie har mistet halvparten av inntekten som følge av koronaviruset. Nå har de knapt råd til mat. Det samme gjelder 70-årige Fante Edie.  

Av Lucy Kassa, i Etiopia

 

– Tidligere var lønnen ikke nok til å dekke levekostnadene. Etter at koronaviruset kom har det blitt så ille at vi ikke en gang har råd til å betale for helt vanlig mat, sier Nuru.

46-åringen og hans familie bor i Addis Abeba. Før smittetiltakene mot korona ble satt i verk, arbeidet han som vaktmester for et privat firma og tjente 1500 etiopiske birr i måneden (tilsvarende omlag 400 norske kroner).

Nå er han permittert og lønna er redusert til 400 birr i måneden. Kona, som heter Tshay Dawed, arbeider som vakt i et supermarked og tjener 1000 birr per måned.

– Jeg er far til to jenter. Den minste er to år gammel og den eldste er ti. Vi betaler ikke så mye i leie, vanligvis ikke mer enn 50 birr i året siden bygningen tilhører en offentlig boligstiftelse, sier Nuru.

 

Sier opp ansatte

Etter at det første smittetilfellet av covid-19 ble registrert i Etiopia i mars har myndighetene innført omfattende tiltak for å hindre smittespredning. Det har gått utover jobber i en rekke økonomiske sektorer. Nuru ser ingen utsikter til å få annet arbeid med det første.

– I disse dager er de fleste bedrifter opptatt av å redusere antall ansatte. De vil ikke ansette noen. Framtida ser ikke bra ut om det fortsetter slik som nå, sier han.

De månedlige kostnadene til mat utgjorde tidligere 4000 birr i måneden (om lag 1080 kroner), så familien hadde knapt med penger også før pandemien.

Etiopia hadde betydelig inflasjon også før koronaviruset kom. Nuru sier at prisene på mat har fortsatt å stige. Familien har sluttet å spise det tradisjonelle brødet enjera som vanligvis brukes til alle måltider, fordi de ikke lenger har råd til mel.

Men også grønnsaker, matolje, sukker og krydder har blitt for dyrt. Krydderblandingen berbere brukes til det meste, men nå har også den steget i pris, sier Nuru:

– Berbere koster nå 180 birr per kilo. Hvordan kan man lage mat uten berbere?

Familien har måttet sluttet å kjøpe melk til minstejenta. Nå drikker hun te i stedet.

– Vi pleide å spise tre ganger om dagen. Etter covid-19 må vi greie oss på to måltider om dagen med små porsjoner. Vi spiser mest kål. Barna får det meste, sier Nuru.

 

Usikker framtid

Fante Edie er en annen innbygger i Addis Abeba som har mistet inntekten sin. Hun tar seg av to barnebarn og hadde inntekt fra salg av tradisjonelle drikkevarer fra hjemmet. Det har hun måttet slutte med på grunn av smitteverntiltakene.

– Jeg lever på sparepenger og det jeg får bra barna mine. Etter koronautbruddet har all mat blitt veldig dyrt. Jeg har sluttet å spise røde linser som før var ganske billig. Nå er det 80 birr per kilo. Til og med løk og tomater er det vanskelig å få råd til, sier hun.

70-åringen har redusert antall måltider til én gang om dagen.

– Jeg vet ikke hva framtida vil bringe. Mitt eneste håp er at viruset vil forsvinne, sier hun.  

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

Les mer om pandemien

Amnesty: Rike land kjøper opp ny koronavaksine

Meninger

Kenya: Gjeld og korona har ført til økonomisk krise

SISTE NYTT: Fornybar energi vokser i rekordfart tross pandemien

Fornybar energi vokser i rekordfart tross pandemien * Brasil stopper kinesisk vaksineforsøk etter «alvorlig, skadelig hendelse» * Ekspresident i Nicaragua på USAs korrupsjonsliste * Perus president går av *CEPI: Mulig koronavaksine "historisk og oppmuntrende" * Aung San Suu Kyi ligger an til gjenvalg i Myanmar * UNRWA må kutte i lønna til ansatte * WTO utsetter valg av afrikaner som leder etter USA-protester * Søreide ønsker USA velkommen tilbake til Parisavtalen
Meninger

Ny rapport viser rettigheter under press

SISTE NYTT: Opposisjonsleder i Tanzania anerkjenner ikke valgresultatet

* Kongo: 19 drept da opprørere angrep * Senegal: Fartøy kantret, 140 mistet livet * Opposisjonsleder i Tanzania anerkjenner ikke valgresultatet * FN er bekymret over den nye karikaturstriden * 8 millioner koronasmittet i India * Ny lov vekker strid i Zimbabwe

SISTE NYTT: Nigerias hær innrømmer at den var til stede da demonstranter ble drept

Venezuela bekrefter at opposisjonsfigur er pågrepet * FN: Den humanitære situasjonen i Jemen er kraftig forverret * Minst åtte drept i eksplosjon ved islamsk skole i Pakistan * Smitteutbrudd i FN – alle fysiske møter avlyses * FN sterkt bekymret for utviklingen i Afghanistan * 10.000 deltar i antifranske protester i Bangladesh * Minst 21 drept i uro etter valget i Guinea * WHO-sjefen: – Vi må ikke gi opp * Thailands statsminister viser ingen tegn til å vike * Overveldende flertall for ny grunnlov i Chile * Colombias regjeringsstyrker har drept ELN-topp
Publisert: 17.06.2020 07:52:50 Sist oppdatert: 17.06.2020 07:52:50