På 20 år har «etisk handel» gått fra å være for spesielt interesserte til noe alle snakker om. Nå som Etisk Handel Norge markerer 20 år med arbeid for et mer bærekraftig næringsliv er leder Heidi Furustøl fornøyd med at utviklingen har gått i riktig retning. 21 oktober arrangerte Etisk Handel Norge en stor konferanse i Oslo – med flere næringslivstopper til stede, blant annet Remas Ole Robert Reitan.
– Da Etisk Handel Norge ble stiftet for 20 år siden var det noe helt nytt at fagbevegelsen satte seg ned med næringsliv og organisasjoner for å få til forbedringer for arbeiderne i leverandørkjedene. Nå har Etisk Handel Norge blitt en veletablert medlemsorganisasjon og Nordens ledende ressurssenter for å utvikle bærekraftig forretningspraksis, sier Heidi Furustøl til Bistandsaktuelt.
– Hva er det viktigste dere har oppnådd?
– Gjennom medlemmene våre har vi vært med på å bidra til bedre kår for arbeidere og redusere skadelig påvirkning på miljøet. Vi har 170 medlemsbedrifter hos oss som til sammen har 100.000 leverandører og sysselsetter åtte millioner arbeidere.
Bærekraft på alles lepper
– Tidsånden har kanskje hjulpet dere til å løfte etisk handel på den politiske agendaen?
– Det er en stor fordel at bærekraft har gått fra å være en nisje, til å bli noe som er på alles lepper. Tiden er på vår side, samtidig som vi også har vært en pådriver for at denne utviklingen har funnet sted.
Furustøl sier nøkkelen har vært Etisk Norges praktiske tilnærming:
– Vi har fylt et gap mellom det å ha en vilje til å gjøre noe godt – til at bedrifter faktisk kan gjøre noe aktivt for å være bærekraftig på en måte som har effekt. Vi har bidratt til konkret veiledning om hva en bedrift må gjøre for å ta samfunnsansvar.
– Har dere sett en endring i næringslivets holdning til bærekraft i de 20 årene dere har eksistert?
– Det er ikke slik at næringslivet ønsker å bidra til barnearbeid og tvangsarbeid, ikke for 20 år siden og heller ikke nå. Men de står ovenfor svært komplekse utfordringer i leveransdørkjedene, med mange underleverandører som gjør det vanskelig å ha oversikt.
Likevel er holdningene til offentlig regulering nytt;
– Vår erfaring er at næringslivet slettes ikke er negative til reguleringer, slik mange kanskje tror. Tvert i mot egentlig, mange næringslivsaktører ønsker like konkurransevilkår. De ønsker ikke at det skal lønne seg å drive uanstendig, det skal ikke lønne seg å prise seg så lavt at det fører til brudd på menneskerettigheter. Her har det foregått en utvikling, næringslivet er mer positive til lovregulering i dag enn de var, sier Furustøl.
Etisk Handel har 170 medlemsbedrifter som til sammen har 100.000 leverandører og sysselsetter åtte millioner arbeidere. Foto: Etisk Handel
Hun mener norsk næringsliv absolutt ikke er noen sinker, men at de tvert i mot har gått foran i arbeidet for å ivareta menneskerettigheter i leverandørkjedene.
– Utviklingen de siste tiårene har vist en stadig større liberalisering av den globale handelen. Det er tydelig at handel har blitt et viktig virkemiddel for å løfte millioner ut av fattigdom, sier lederen i Etisk Handel.
Men samtidig som næringslivet har spilt en nøkkelrolle i utviklingen, har det også både direkte og indirekte hatt negativ påvirkning på både mennesker og miljø, og det har de innsett selv.
– Vi har satt klare krav til våre medlemmer, og det er klart at noen har syntes det har vært utfordrende å oppfylle strengere krav enn det myndighetene krever. Et viktig mål for oss har vært å få frem at alle bedrifter kan opptre ansvarlig – at å forplikte seg til bærekraftig forretningspraksis ikke bare er for de store aktørene med mange ressurser og egne bærekraftavdelinger.
Blant medlemmene er både små og mellomstore bedrifter, til de store dagligvarekjedene. Furustøl sier de selvsagt gjerne skulle hatt enda flere medlemmer som forpliktet seg til strengere krav – det hun kaller «gullstandarden.» Men hvis vi ser på antallet underleverandører og arbeidere og innkjøpsmakt de 170 medlemmene representerer, blir tallet mer imponerende, mener hun.
Pandemien rammer arbeidere hardt
Etisk Handel Norge markerer sine 20 år i en spesielt vanskelig tid – pandemien har rammet arbeidere spesielt i fattige produksjonsland hardt.
– Pandemien har hatt negativ påvirkning på arbeideres kår mange steder i verden. Vi vet for eksempel at i produksjonen av smitteversnsutstyr er det mange som har blitt presset til å jobbe ekstrem overtid. Mange har også mistet jobben sin.
ILO regner med at rundt 200 millioner fulltidsjobber har gått tapt.
– Vi vet også at flere store internasjonale selskaper har latt leverandørene sine i stikken ved å ikke betale for ordrene sine, det har skapt store problemer i land som Bangladesh.
– Dere har kalt konferansen deres for «Etisk handel i dag og i morgen – veien til en bærekraftig fremtid» Så hva er veien fremover?
– Det har vært en stor utvikling når det gjelder etisk handel på det juridiske feltet. Nå foregår det en viktig internasjonal lovprosess om det som kalles «gullstandarden» for godt samfunnsansvar.
Furustøl forklarer at en rekke land allerede har innført denne lovgivningen og EU-kommisjonen utreder nå rapportering på aktsomhetsvurderinger. Furustøl satt selv i det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget som blant annet vil pålegge 8000 bedrifter å gjøre aktsomhetsvurderinger etter FNs og OECDs retningslinjer.
– Vi regner med at det vil bli lagt frem et lovforslag for Stortinget våren 2021.
I tillegg opplyser Etisk Handel på sine nettsider at de sammen med 26 internasjonale merkenavn og søsterorganisasjoner, stiller seg bak en felles oppfordring til EU-kommisjonen om å innføre obligatoriske menneskerettighets- og miljørettighets-lover.
Multinasjonale selskaper som Adidas, Unilever er blant de som har signert. I Norge har vi et lignende krav i lovforslaget til Etikkinformasjonsutvalgets Åpenhetslov. 1. september ble Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (KAN) lansert i Oslo, med flere enn 40 ulike aktører som står sammen for at Norge skal få en menneskerettighetslov for næringslivet, skriver Etisk Handel Norge på sine nettsider.
– Det er ikke slik at næringslivet ønsker å tjene penger på hva som helst uansett konsekvenser, i alle fall er det ikke slik i det nordiske markedet, sier Furustøl.
Hun avviser kritikken om at etikk og bærekraft bare er en ny måte å markedsføre seg selv på.
– Bedrifter som har bærekraft i kjernen av sin forretningsvirksomhet om hvordan mennesker, samfunn og miljø ivaretas, som jobber helhetlig og strukturert og med indikatorer som blir fulgt opp, kan ikke beskyldes for å bruke bærekraft som markedsføring. Våre medlemmer rapporterer dessuten på hva de gjør, og rapportene er åpne.
Hun legger til:
– Det vil alltid oppstå utfordringer i globale leverandørkjeder. Spørsmålet blir da hvordan bedriften håndterer det som oppstår. Oppdager du at produksjonen fører til miljøutslipp, da må du stoppe opp. Det er kanskje ikke mulig å avverge alle brudd på miljø- og menneskerettigheter, men å reagere riktig når det skjer.