Det var i år 2000 Robert Mugabes regjering - støttet av lokale svarte aksjonister - foretok voldelig utkastelse av 4500 hvite farmere. Deretter delte de ut jorda ut til om lag 300 000 svarte familier.
Regjeringen argumenterte med at de dermed rettet opp kolonitidas urettferdigheter. Samtidig fikk de mye kritikk fra vestlige land for hardhendt opptreden og brudd på menneskerettigheter. USA og andre land innførte etter hvert sanksjoner mot landet.
I 2017 måtte Mugabe trekke seg etter omfattende folkelige protester og et internt oppgjør med støtte fra de militære. Emmerson Mnangagwa overtok som landets leder. Mange karakteriserte det som et statskupp.
Foreslår kompensasjon
Den nye regjeringens tilbud om kompensasjon til hvite farmere har ikke blitt godt mottatt blant mange av landets krigsveteraner, som kjempet i frigjøringskrigen mot hvitt styre på 1970-tallet.
En rekke krigsveteraner, som ikke vil navngis av frykt for represalier fra landets sikkerhetstjeneste, uttrykker skuffelse over at regjeringen nå vil kompensere hvite farmere som mistet gårdene etter jordokkupasjoner for to tiår siden.
– Jeg er på gården, hjertet mitt verker og tårene renner for jorda som nå skal gis tilbake til hvite farmere. Jeg ber om at vi må stå sammen som veteraner fra frigjøringskrigen. Nå lider jeg, gården min blir tatt, hvite farmere vil komme tilbake, vi vil på nytt bli undertrykt av hvite farmere. Det smerter, sier en kvinnelig krigsveteran til Bistandsaktuelt. Hun ber innstendig om å få være anonym.
Andre krigsveteraner, som i to tiår har okkupert jord som tidligere var eid av hvite farmere, ser beslutningen om å gi de hvite farmerne tilbake en del av den okkuperte jorda som et alvorlig feilgrep fra landets regjeringsparti, Zimbabwe Africa National Union and Patriotic Front (Zanu-PF).
– I alle disse årene har Zanu-PF vunnet valg fordi de tok jord eid av hvite og ga den tilbake til zimbabwere. Zanu-PF har ikke vunnet fordi de var gode til å regjere, men fordi de tok jord fra hvite farmere. Når de nå gir de hvite farmerne jorda tilbake, hvorfor døde folk i krigen? Om Mugabe skulle reise seg fra graven i dag, ville han spurt om dette var meningen da vi sa at jordreformen var irreversibel, sier en mannlig krigsveteran til Bristandsaktuelt.
Vil tiltrekke seg investeringer
Men en ledende krigsveteran som Chris Mutsvangwa, som er talsperson for Zimbabwes krigsveteranforening, ser det på en annen måte.
– Vi støtter initiativet om å kompensere hvite farmere, fordi vi gjør det for goodwill. Vi har blitt sett som hardhendte mot hvite farmere ved at vi tok jord uten kompensasjon, sier Mutsvangwa.
Zimbabwes økonomi har stagnert, og inflasjonen er i år på over 800 prosent. Mutsvangwa håper kompensasjonen vil gjøre det lettere å tiltrekke seg utenlandske investeringer, og viser til at landet også ble rammet av sanksjoner på grunn av de kaotiske jordokkupasjonene.
Regjeringen til president Emmerson Mnangagwa har også vist til sanksjonene: Med kompensasjonene vil ikke USA og andre land lenger kunne rettferdiggjøre sanksjonene som ble innført på grunn av jordspørsmålet.
Den oppfatningen deles ikke av mange andre krigsveteraner. En av dem er 61 år gamle Godfrey Gurira. Han var 19 år gammel da han sluttet seg til frigjøringskampen i 1978.
– Etter krigsveteranenes mening er det pinlig når regjeringen gir jorda tilbake til gamle undertrykkere, den samme jorda som vi kjempet for å vinne tilbake. Regjeringens avtale med de hvite farmerne er et svik, sier Gurira.
Voldelig overtagelse
I juli i år gikk regjeringen i Zimbabwe med på å betale 3,5 milliarder dollar i kompensasjon til hvite farmere, som for to tiår siden hadde fått jorda ekspropriert. Kompensasjonsavtalen har som mål å løse opp i et av de mest omstridte spørsmålene etter avdøde president Robert Mugabes regjeringstid.
Den nye avtalen, kalt the Global Compensation Deed, ble inngått mellom regjeringen og tidligere hvite farmere. Etter avtalen skal hvite farmere som var blitt fratatt jorda, få erstatning for forbedringer og infrastruktur på farmene, men ikke for selve jorda.
– Dette bringer en avslutning og en ny begynnelse i den lange diskursen om landspørsmål i Zimbabwe, sa president Mnangagwa da han undertegnet avtalen i juli.
I tråd med den samme avtalen tilbyr regjeringen jordbruksland i kompensasjon til «innfødte farmere» som hadde mistet jorda, og til borgere fra land som har bilaterale investeringsavtaler med Zimbabwe.
«Innfødte farmere» refererer til lokale zimbabwiske bønder som hadde kjøpt egen jord, men mistet den under jordokkupasjonene.
To grupper får kompensasjon
Etter Zimbabwes grunnlov er det bare to typer bønder som etter avtalen kan få kompensasjon både for forbedringer og infrastruktur og for selve jorda. De ene er innfødte, svarte zimbabwiske bønder, de andre er borgere fra land som har gjensidige avtaler om investeringsbeskyttelse med Zimbabwe. Dette er avtaler som skal fremme, og beskytte, utenlandske investeringer. Zimbabwe har tolv slike avtaler, blant annet med Sør-Afrika, Tyskland, Danmark, Nederland og Sveits. Et betydelig antall farmere i Zimbabwe kommer fra disse landene.
Men mange veteraner fra frigjøringskrigen er på ingen måte fornøyd med at hvite farmere fra disse landene skal få tilbake jordbruksland. Amos Sigauke er en av veteranene.
– Folk vil ikke støtte vår sak når de får vite at vi nå gir hvite farmere jorda tilbake. Avtalen er et svik, den reverserer det som ikke burde bli reversert, sa Sigauke til journalister tidligere i måneden.
– Vi ble ikke rådspurt, det ble heller ikke de tradisjonelle lederne eller parlamentarikere. Hvem trenger å bli kompensert først, en svart bonde som er blitt fratatt jorda, eller en hvit tidligere settler?
Zimbabwes tilbud om kompensasjon, særlig til hvite, tidligere settlere, har også økt kløfta mellom regjeringen og landets største opposisjonsparti, Movement for Democratic Change Alliance party.
– Vi merker oss at framgangsmåten som er brukt for å ta opp den historiske urettferdigheten i landspørsmål i Zimbabwe, ikke er slik den burde være, sier Fadzayi Mahere, nasjonal talsperson for MDC Alliance.
Han viser til at kompensasjonsavtalen ble inngått uten deltakelse fra nasjonalforsamlingen og sentrale parter i saken.
– Dette er i strid med grunnloven og lovverket, særlig seksjon 295(4), som krever at all kompensasjon for tidligere ervervet landbruksland må vurderes og utbetales på vilkår fastslått med et vedtak i nasjonalforsamlingen, sier Mahere.
